I denne klassiske epoken av filosofihistorien vokser det
fram verdens mest kjente filosofer. Vi har allerede nevnt Sokrates som var den
første av de store tre (som jeg kaller dem). Den neste filosofen vi skal se på
er Sokrates elev, Platon.
Platons filosofiske tanker dreier seg, akkurat som Sokrates
tanker, om språk. Den samfunnsengasjerte Platon ga ut læren sin i form av 34 dialoger,
der Sokrates framstår som hovedperson.
Selvfølgelig preges Platons filosofiske tanker av lærerens filosofi, men
Platon er ikke enig i alt. Han videreutvikler Sokrates definisjonslære fra kun
å fungere i moralens tjeneste, til å generalisere artsbegreper. Platon mente at
selv om et menneske betegnes som rettferdig, kan han ikke sies for å være
rettferdig i seg selv. Det samme gjelder om vi betegner en gjenstand som
skjønn, så vil aldri gjenstanden være skjønnheten i seg selv. Platon mente
altså at begrepene måtte utvides for å være mer presise.
Videre utvikler Platon en idelære. Ideene er ifølge Platon
mer enn det fullkomne eksemplaret av akkurat dette begrepet, men han mener at
ideene har sin egen eksistens i en verden som ikke kan sanses. «Ideverden» som
Platon forestiller seg er fullkommen og fungerer som forbilde for vår sanselige
verden som dermed kun er en ufullkommen kopi av ideene. Platon konkluderer med
at ideverden og ideene ikke kan sanses og derfor kun kan oppfattes gjennom ren
fornuft.
Konkluderende ser vi at Platons tanker om språk,
definisjoner og ideer var svært komplekse. Det ser ut som om Platon legger
fornuft og logikk til bunns for at et menneske skal skjønne hans filosofi.
Platon videreformidla sin kunnskap til mange elever. I neste
innlegg skal vi se på hans viktigste elev…
Kilder:
Dombrowski m.fl.
(2010) – 4000 Menschen, die Geschichte schrieben – Sie prägten unsere Welt -
ADAC
Du har grepet det sentrale i Platons idélære - bra! Sokrates sier at "jeg vet at jeg intet vet!". Har Platon "arvet" noe av denne ydmykheten synes du? I så fall hvordan kan vi se det?
SvarSlett