Vi ser at filosofene i denne perioden fortsatt er opptatt av
å finne at av hva virkeligheten er. Filosofene har bare ulike teorier på
svaret. Den neste filosofen som hadde tanker om dette er Georg Wilhelm
Friedrich Hegel.
Hegel var uenig med Kant og hans teori om den fenomenuelle
verden, altså hvordan verden ser ut for meg og den nomenuelle verden, altså
hvordan verden egentlig er. Hegel kritiserer Kants utsagn at vi ikke kan vite
noe om den nomenuelle verden, for hvis vi ikke kan vite noe om den kan vi
heller ikke vite at den eksisterer. Hegel mener altså at den kun fins én
virkelighet, den vi opplever. Han var også overbevist om at virkeligheten
oppstår gjennom et samspill av bevissthet og virkelighet, og at det derfor ikke
er nødvendig å skille mellom disse to.
Vi kan definere Hegel som metafysisk idealist, siden han
mente at virkeligheten er «ikke-materiell», men at den er en kosmisk, absolutt
idé. Han kalte denne ideen for ånden, det absolutte, verdens-fornuften og Gud.
(kilde: https://luminousdarkcloud.wordpress.com/2014/04/15/hegels-realization-of-the-spirit-in-history/)
Ut ifra at han var metafysisk idealist og navna han bruker
på virkeligheten kan vi komme fram til at Hegel tydelig var inspirert av noe
overnaturlig. Jeg liker hvordan han forklarer at det kun fins én virkelighet. Det
tror jeg gir menneskene trygghet over at livet faktisk er virkelig. For det
tror jeg noen kan begynne å tvile på når de hører alle disse filosofiske
tankene om den andre, virkelige virkeligheten. Jeg tror også at Hegel påstand
om at bevissthet og virkelig samarbeider om å skape vår virkelighet kan være
delvis sann. Men at han mener at verden er «ikke-materiell» og bare en kosmisk
idé, føler jeg ødelegger litt for trygghetsfølelsen. Er virkeligheten da ikke
det vi sanser hver dag? Samtidig ser jeg også kritisk på hans religiøse navn
for virkeligheten. Ved å trekke inn slike religiøse ting føler jeg at han blir
mindre troverdig.
Konkluderende kan jeg i hvert fall si at jeg syns det er
spennende hvordan filosofene i denne perioden fant på så forskjellige teorier. Selv
om de helt sikkert har påvirka hverandre, virker det som om de er mer
selvstendige enn filosofene fra antikken.
Kilder:
Schwanitz,
Dietrich (2002) – Bildung – Alles, was man wissen muss – Goldmann
Du har virkelig gått inn i fiosofihistorien, Kim! OG det du oppdager da, er at det finnes veldig mange forskjellige teorier på hva virkeligheten egentlig er. I dette innlegget ser du ut til å lande litt fordi det gir deg trygghet, men antakelig og fordi du synes det er logisk! (?) Det at Hegel samler de to anskuelsene; Fenomenuelle og nomenuelle, er veldig tilfredsstillende, og i hvert fall lettere å forstå for folk flest. Et jordnært menneske ville vel kunne si at verden er det vi sanser rundt oss. Tingene har ikke en tilleggseksistens som eksisterer i seg selv!! Rimer det med din tankegang?
SvarSlett