428 f. Kr.

I denne klassiske epoken av filosofihistorien vokser det fram verdens mest kjente filosofer. Vi har allerede nevnt Sokrates som var den første av de store tre (som jeg kaller dem). Den neste filosofen vi skal se på er Sokrates elev, Platon.

(Kilde: http://www.andreasmgross.de/text/Platon)

Platons filosofiske tanker dreier seg, akkurat som Sokrates tanker, om språk. Den samfunnsengasjerte Platon ga ut læren sin i form av 34 dialoger, der Sokrates framstår som hovedperson.  Selvfølgelig preges Platons filosofiske tanker av lærerens filosofi, men Platon er ikke enig i alt. Han videreutvikler Sokrates definisjonslære fra kun å fungere i moralens tjeneste, til å generalisere artsbegreper. Platon mente at selv om et menneske betegnes som rettferdig, kan han ikke sies for å være rettferdig i seg selv. Det samme gjelder om vi betegner en gjenstand som skjønn, så vil aldri gjenstanden være skjønnheten i seg selv. Platon mente altså at begrepene måtte utvides for å være mer presise.

Videre utvikler Platon en idelære. Ideene er ifølge Platon mer enn det fullkomne eksemplaret av akkurat dette begrepet, men han mener at ideene har sin egen eksistens i en verden som ikke kan sanses. «Ideverden» som Platon forestiller seg er fullkommen og fungerer som forbilde for vår sanselige verden som dermed kun er en ufullkommen kopi av ideene. Platon konkluderer med at ideverden og ideene ikke kan sanses og derfor kun kan oppfattes gjennom ren fornuft.

Konkluderende ser vi at Platons tanker om språk, definisjoner og ideer var svært komplekse. Det ser ut som om Platon legger fornuft og logikk til bunns for at et menneske skal skjønne hans filosofi.

Platon videreformidla sin kunnskap til mange elever. I neste innlegg skal vi se på hans viktigste elev…

Kilder:

https://snl.no/Platon

https://de.wikipedia.org/wiki/Platon#Ideenlehre

Dombrowski m.fl. (2010) – 4000 Menschen, die Geschichte schrieben – Sie prägten unsere Welt - ADAC

470 f. Kr.

Sokrates. Mest sannsynlig en av historienes største filosofer. Sokrates levde i det antikke Hellas og ble til slutt dømt til døden for å «forderve ungdommen», som han filosoferte med. Sokrates markerer en overgang i filosofenes temaer. Han går bort fra naturvitenskapen og legger fokuset på mennesket. Han setter fingeren på menneskenes problemer, og forbindelsene mellom kunnskap og moral.  Sokrates mente at rette handlinger bunner i menneskenes innsikt og fornuft og at disse moralske handlingene fører til lykke. 

(kilde: http://italianacademy.columbia.edu/event/images-myth-and-images-life-use-and-abuse-common-dichotomy)

For å videreformidle kunnskapene sine, brukte han filosofiske samtaler der han stilte ironiske spørsmål til dem han snakket med. Han mente at denne metoden førte til at menneskene innser at dem ikke vet alt. Her kan vi fint trekke inn Sokrates kjente sitat: «virkelig visdom er å vite hva en ikke vet» (http://www.ordtak.no/sitat.php?id=7052).

Vi kan altså se at Sokrates var svært opptatt av mennesket og dens handlinger. Han mente det var sentralt å kunne definere begreper som rettferdighet og godhet, for at menneskene kunne handle rettferdig og godt. Dermed la Sokrates grunnlaget for at menneskene virkelig måtte tenke seg om handlingene sine og at menneskene måtte bli klar over at det alltid vil være noe som de ikke vet. 

Kilder:

https://snl.no/Sokrates

http://www.ordtak.no/sitat.php?id=7052

Dombrowski m.fl. (2010) – 4000 Menschen, die Geschichte schrieben – Sie prägten unsere Welt – ADAC

En liten oppsummering av "Førsokratikken"

Vi har nå sett på tre av de viktigste filosofene i denne perioden. Det er tydelig at alle tre er opptatt av å finne ut av hvordan verden rundt dem fungerte og vi har sett at de kom fram til ulike svar. Likevel ser vi at det er mange likheter i deres filosofi:

• Et svært sentralt spørsmål er: «Hvilket prinsipp får verden vår til å fungere?»
• Naturvitenskapelige forklaringer på dette spørsmålet:

a.       Vann er urstoffet og alt er vann (Thales)

b.      Stjernenes baner på himmelen viser at verden styres av Gud (Pythagoras)

c.       De fire elementene som urstoff av alt (Empedokles)

• Filosofiske tanker innenfor matematikk, som understreker at det fins viteskaplige forklaringer for alt – materialisme

Konkluderende kan vi si at de første filosofiske tankene i europeisk filosofihistorie handla om å forklare verden gjennom naturvitenskap og matematiske løsninger. Særlig «urstoffet» ser ut for å være av sentral betydning.

Nå kan vi si oss ferdig med perioden «førsokratikk» og gå videre til neste filosofi-epoke: "Klassik" og «Hellenisme».

490 f. Kr.

Hvordan har verden blitt til? Og hvordan ble alle skapningene på jorda til? Disse eksistensielle spørsmål har mange filosofer grubla over. Og de har kommet fram til ulike svar opp igjennom tida.

Mellom 490-430 f. Kr. Levde en før-sokratikker som selvfølgelig var opptatt av naturvitenskap, Empedokles.  Han kom fram til det som kalles for «elementteori». Her tar han utgangspunkt i fire elementer: Jord, luft, vann og ild. Emedokles mente at alle ting oppstår eller forsvinner på grunn av at disse elementene enten blandes eller skilles. Elementene var ifølge han urstoffer som er uforgjengelige og som kan danne alle andre stoffer ved å blandes i ulike forhold. Denne elementteorien trodde mange på og den var så å si aktuell helt fram til renessansen.

(kilde: http://healing.about.com/od/elements/a/four-elements.htm)

Empedokles hadde også flere andre teorier om verdens kosmologi, menneskenes rolle i verden og særlig evolusjonen og livets utvikling. Jeg velger å ikke gå inn på alle disse, fordi jeg syns at elementteorien var den mest spennende. Men om dere lurer på noe i forhold til de andre teoriene, må dere gjerne spør! J

Kilder:

https://de.wikipedia.org/wiki/Empedokles

https://no.wikipedia.org/wiki/Empedokles#Filosofi

Dombrowski m.fl. (2010) – 4000 Menschen, die Geschichte schrieben – Sie prägten unsere Welt - ADAC

580 f. Kr.

Rundt dette året blir enda en av verdens første filosofer født, Pythagoras von Samos. Han ble født i det gamle Hellas og levde fram til ca. 500 f. Kr. Jeg tipper at de aller fleste har hørt om Pythagoras før… men husker dere i hvilken sammenheng?  

 (kilde: http://www.snipview.com/q/Nigidius_Figulus)

Som også Thales hører Pythagoras til «førsokratikkerne», og var opptatt av matematikk og naturvitenskap. Utover det filosoferte Pythagoras om mystikk og religion.

Han studerte stjernene og himmelen og satt dette i sammenheng med det gudommelige. Han mente det at stjernene dukket opp på himmelen i samme posisjon og at de bevegde seg i de samme banene rundt jorda, var et bevis på at Gud styrer verden. Pythagoras religiøse tanker innebar også at det var forkastelig å drepe levende skjeler og var derfor imot dyreoffer og å spise kjøtt. Men andre ord: han var vegetarianer. Og han var overbevist om at sjela aldri dør, men vandrer fra en kropp til neste. Dette kan sies for å være de mest sentrale av Pythagoras tanker innenfor religion.

Likevel kan vi si at Pythagoras er mest kjent for sine filosofiske tanker innenfor matematikk. Han var overbevist om at tall og dimensjoner var opprinnelsen til alle ting i verden og at alle tings innerste vesen kunne representeres av tall. Og nå vet vi også hvor vi har hørt navnet Pythagoras før! Nemlig i mattetimene. Pythagoras lagde, likt som Thales, et teorem som brukes den dag i dag. Den kalles for Pythagoras setning og sier at «i en rettvinklet trekant er summen av kvadratene av katetenes lengder lik kvadratet av hypotenusens lengde: a² + b² = c²» (https://no.wikipedia.org/wiki/Pythagoras). Nedenfor er dette vist på et bilde.

(kilde: http://www.samosguide.com/listingview.php?listingID=44)

Konkluderende kan vi si at Pythagoras var en av verdens første, vestlige filosofer. Akkurat som Thales var han opptatt av naturen og matematikk, men ble mest kjent for Pythagoras-setninga som vi den dag i dag sitter og grubler over i mattetimene…

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Pythagoras

https://de.wikipedia.org/wiki/Pythagoras#Religion_und_Seelenlehre

Dombrowski m.fl. (2010) – 4000 Menschen, die Geschichte schrieben – Sie prägten unsere Welt - ADAC

600 f. Kr.

Filosofihistorien i Europa starter! Thales von Milet, fra det gamle Hellas regnes som den første vestlige filosofen. Han kalles også «vitenskapens far».

 (Kilde: http://www.raumb-berlin.com/de/workshops-des-wilden-buches/philosophische-abende-in-raum-b/am-dienstag-den-8-september-thales-und-die-suche-nach-der-arche)

Thales hører til den første filosofiepoken, «førsokratikk». Han var opptatt av to store temaer i livet, naturvitenskap og matematikk. La oss først se på hans tanker innenfor naturvitenskap:

Hva er verden vår laga av? Hva er urstoffet som vi ikke kan leve uten? Det må være spørsmål som Thales stilte til seg selv. Han var opptatt av å finne ut av stoffet som alle andre stoffer er bygd opp av, og han kom fram til et svar:

"VANN"

(kilde:http://www.salvere.at/produkte/wasser/index.html )

Han mente at vann er urstoffet og skrev den kjente setninga: «Alt er vann». Det er ukjent hvordan han kom fram til denne påstanden men det viser at Thales var ute etter å finne ut hvordan alt liv på jorda fungerte. Ifølge fler kilder trodde Thales også at jorda var en båt, som lå ute på et gigantisk hav. En ganske skremmende tanke etter min mening.

Men hvordan kom han fram til tanken om at vann var urstoffet til alt? Jeg tror at han kanskje fant ut at alle levende organismer som planter, dyr og mennesker er avhengig av vann for å kunne overleve. Eller så var han kanskje fascinert av havets enorme størrelse og kraft. Kanskje var han allerede inne på kretsløpet av regn og vann som fordamper opp til himmelen igjen… Vi vet ikke. Men jeg syns det er utrolig at Thales var inne på dette her og det hadde vært kjempe spennende å finne ut hvordan han begrunna påstanden sin!

Thales var ikke bare aktiv innenfor naturvitenskapelig filosofi, han var også en kjent matematiker! Han er mest kjent for Thales' teorem, som sier at «når en trekant er innskrevet i en sirkel med en side som diameter, så vil trekanten være rettvinklet» (Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Thales%27_teorem). Dette teoremet brukes i dag i mange viktige sammenhenger i geometri og trigonometri.

(kilde: http://www.mathe-lexikon.at/geometrie/ebene-figuren/dreiecke/satz-von-thales.html)

Konkluderende kan vi altså si at Thales allerede hadde store naturvitenskapelige og matematiske tanker! Selv om vann ikke kan sies for å være urstoffet til alt, er hans matematiske ideer kanskje enda mer aktuelle idag enn de var da han levde.

Kilder:

https://de.wikipedia.org/wiki/Philosophie_der_Antike

https://no.wikipedia.org/wiki/Thales%27_teorem

5 filosofi epoker!

Okay, så nå skal jeg begynne på den europeiske filosofihistorien fra antikken til i dag. For å gjøre det litt mer oversiktlig skal vi først se på hvordan vi kan dele filosofihistorien inn i fem epoker. Modellen jeg bruker i den sammenheng er laga av Joseph M. Degérando og deler de ulike epokene inn etter filosofenes tenkemåte og aktuelle tema.

1. Det starter med en epoke som Degérando kaller for «Førsokratikk» (altså før Sokrates). I denne perioden starta filosofien langsomt å etablere seg og de første menneskene begynte å filosofere. Fokuset ble lagt på å lete etter hvilke prinsipp som lå bak hvordan ting fungerte, med særlig fokus på naturen og mennesket som del av den. Materialisme, altså om virkeligheten er virkelig, er en stor del av denne perioden.
2. Den neste epoken kaller Degérando for «Klassikk» eller «Hellenisme». Han mener at filosofene i denne perioden var svært opptatt av logikk og språk.
3. Ved neste periode i filosofihistorien befinner vi oss allerede i middelalderen. Her ligger fokuset på estetikk, opplysning og mystikk ifølge Degérando. Han kaller denne epoken for «Nyplatonisme».
4. Kort sagt handler den nest siste epoken om argumentasjon. Og som vi har sett i tidligere innlegg er argumentasjonen en svært sentral del av filosofi. Filosofene i denne perioden legger altså vekt på diskusjon, argumentasjon og kritisk behandling av påstander.
5. Den siste epoken i filosofihistorien kaller Degérando for «Nytid». Ifølge han er filosofene på denne tida opptatt av å studere menneskenes indre og psykiske tilstander.

Jeg håper at de fem epokene gir en liten oversikt over hva jeg kommer til å skrive om framover. Jeg skal gå nærmere inn på hver epoke og se på sentrale filosofer og deres tanker. 

Kilder:
https://de.wikipedia.org/wiki/Geschichte_der_Philosophie#Einteilungen_der_Philosophiegeschichte (Lesedato: 19.02.16)

Hva er egentlig filosofi?

Ordet filosofi er gresk og vi kan si at det handler om «kjærlighet til visdom». Det betyr ikke hvor mye fakta jeg kan om et tema. Tvert imot handler ikke filosofi om fakta, men om spørsmål. Det handler om å stille spørsmål og om å prøve å finne svar til disse gjennom tanker og fornuft. Disse spørsmålene dreier seg om fundamentale idéer og menneskenes eksistens. 

Vi i finner også flere andre særtrekk ved filosofisk tening: 

• Det handler om å argumentere for sine påstander, begrunne det som har blitt sagt på en saklig og relevant måte og det å overbevise tilhørerne om at nettopp disse påstandene kan stemme.  
• Filosofer skal ikke motsi seg selv, men må bruke konsistente argumenter .
• Og til slutt men ikke minst skal filosofer ikke være dogmatiske, men være kritiske til andres påstander.

Dette er en slags oppskrift på hva som gjør et vanlig menneske til en filosof og kalles «den filosofiske metoden». I mine ører høres det ut som maaassse tenking… Men faktisk kan vi alle være filosofer om vi filosoferer med denne filosofiske metoden!

Kilder:
Martinsen, Vegard http://filosofi.no/hva-er-filosofi/ 
Aronsen C., Bomann-Larsen L. og Notaker H. (2008) - Eksistens (Gyldendal Norsk Forlag AS)

Hvorfor en filosofi-blogg?

Filosofi høres kanskje ut som et litt sært tema å blogge om…

Grunnen til at jeg oppretta denne bloggen er at vi har en veldig kreativ religionslærer, som ga oss i oppgave å presentere filosofiske temaer på en litt annerledes måte, nemlig ved å blogge om dem. Vi kunne velge mellom tre oppgaver og jeg bestemte meg for denne:

• è «presenter noen sentrale temaer i europeisk filosofihistorie fra antikken til i dag»

Så framover kommer jeg til å blogge om ulike temaer og filosofer som er relevante i forhold til europeisk filosofihistorie. Håper at dette blir spennende!