428 f. Kr.

I denne klassiske epoken av filosofihistorien vokser det fram verdens mest kjente filosofer. Vi har allerede nevnt Sokrates som var den første av de store tre (som jeg kaller dem). Den neste filosofen vi skal se på er Sokrates elev, Platon.

(Kilde: http://www.andreasmgross.de/text/Platon)

Platons filosofiske tanker dreier seg, akkurat som Sokrates tanker, om språk. Den samfunnsengasjerte Platon ga ut læren sin i form av 34 dialoger, der Sokrates framstår som hovedperson.  Selvfølgelig preges Platons filosofiske tanker av lærerens filosofi, men Platon er ikke enig i alt. Han videreutvikler Sokrates definisjonslære fra kun å fungere i moralens tjeneste, til å generalisere artsbegreper. Platon mente at selv om et menneske betegnes som rettferdig, kan han ikke sies for å være rettferdig i seg selv. Det samme gjelder om vi betegner en gjenstand som skjønn, så vil aldri gjenstanden være skjønnheten i seg selv. Platon mente altså at begrepene måtte utvides for å være mer presise.

Videre utvikler Platon en idelære. Ideene er ifølge Platon mer enn det fullkomne eksemplaret av akkurat dette begrepet, men han mener at ideene har sin egen eksistens i en verden som ikke kan sanses. «Ideverden» som Platon forestiller seg er fullkommen og fungerer som forbilde for vår sanselige verden som dermed kun er en ufullkommen kopi av ideene. Platon konkluderer med at ideverden og ideene ikke kan sanses og derfor kun kan oppfattes gjennom ren fornuft.

Konkluderende ser vi at Platons tanker om språk, definisjoner og ideer var svært komplekse. Det ser ut som om Platon legger fornuft og logikk til bunns for at et menneske skal skjønne hans filosofi.

Platon videreformidla sin kunnskap til mange elever. I neste innlegg skal vi se på hans viktigste elev…

Kilder:

https://snl.no/Platon

https://de.wikipedia.org/wiki/Platon#Ideenlehre

Dombrowski m.fl. (2010) – 4000 Menschen, die Geschichte schrieben – Sie prägten unsere Welt - ADAC