Sokrates. Mest sannsynlig en av historienes største
filosofer. Sokrates levde i det antikke Hellas og ble til slutt dømt til døden
for å «forderve ungdommen», som han filosoferte med. Sokrates markerer en
overgang i filosofenes temaer. Han går bort fra naturvitenskapen og legger
fokuset på mennesket. Han setter fingeren på menneskenes problemer, og
forbindelsene mellom kunnskap og moral.
Sokrates mente at rette handlinger bunner i menneskenes innsikt og
fornuft og at disse moralske handlingene fører til lykke.
For å videreformidle kunnskapene sine, brukte han
filosofiske samtaler der han stilte ironiske spørsmål til dem han snakket med.
Han mente at denne metoden førte til at menneskene innser at dem ikke vet alt.
Her kan vi fint trekke inn Sokrates kjente sitat: «virkelig visdom er å vite
hva en ikke vet» (http://www.ordtak.no/sitat.php?id=7052).
Vi kan altså se at Sokrates var svært opptatt av mennesket
og dens handlinger. Han mente det var sentralt å kunne definere begreper som
rettferdighet og godhet, for at menneskene kunne handle rettferdig og godt.
Dermed la Sokrates grunnlaget for at menneskene virkelig måtte tenke seg om
handlingene sine og at menneskene måtte bli klar over at det alltid vil være
noe som de ikke vet.
Kilder:
Dombrowski m.fl.
(2010) – 4000 Menschen, die Geschichte schrieben – Sie prägten unsere Welt – ADAC
Spennede mann, Sokrates... Jeg synes det er interresssant hvordan han introduserte ironi for å stille filosofiske spørsmål. Tanken hans om at visdom er å vite hva en ikke vet er fengslende, og setter skille mellom det gamle fokuset på visdom fra vitenskap, der en vet det en vet, og må finne ut av det en ikke vet. Utrolig kult at han tør å skillle seg ut, og tørr å sette fokus over på det mennskelige sinn, og å stille spørsmål som en ikke hadde stilt før. Men hvorfor tror du folk valgte å høre på han når det han sa var så nytt og fremmed? Selv om han ble drept for det han sa, hvorfor tror du folk fortsatte å tørre å dyrke hans tankegang?
SvarSlettJa, han var en tøff mann som turte å stå fram med disse nye tankene. For meg så virker det som om hans tanker var fengende for grekerne på denne tida og at særlig ungdommen kunne kjenne seg igjen i dette. Jeg tror også at det var derfor han fikk mange tilhengere bland ungdommen og at han derfor også ble dømt for å "forderve ungdommen". Jeg tror at folk fortsatte å føle hans filosofiske tanker etter at han ble drept, fordi mange likte at ord og uttrykk ble konkret definert. Det gjorde det kanskje lettere å forstå verden. Men det er mine tanker... er du kanskje uenig med meg der?
SlettBra innlegg om Sokrates. Det jeg lurer litt på, er hvordan samtaler med ungdom kan føre til at man blir dømt til døden? Det må enten ha vært veldig mye makt i hans ord, eller så var byens ledelse aldeles gale. Hva var grunnen til dette tror du?
SvarSlettTusen takk Trøndi! Samtalene til Sokrates gikk ikke ut på å gå rundt og spre masse tanke han selv hadde kommet fram til. Derimot møtte han folk på gata og spurte de vanskelige spørsmål, som "hva betyr det å være god?". Og Sokrates nøyde seg ikke med enkle svar, men spurt og gravde, slik at motparten måtte tenke seg skikkelig om. Denne metoden brukte han for å lære av andre og for å få andre til å tenke selv slik at de kunne bli bedre mennesker i hans forstand.I mine ører høres ikke dette ut som noe farlig. Jeg tror at det ofte kan være en fordel å få folk til å tenke. Mange hjerner har til sammen ofte lettere for å finne gode løsninger. Men kanskje den greske regjeringa så på dette som en farlig bevegelse. Kanskje staten ikke fungerte like bra som de skulle ha det til og var derfor redde for at dersom befolkninga begynte å tenke kunne det skje en slags revolusjon...Og for å stoppe det hele, ble Sokrates rydda av veien. Dette kan jeg tenke meg som grunn.
SlettSelvfølgelig fins det også flere kilder som uttaler seg om hvorfor Sokrates ble drept.
Sokrates beskriver seg selv også som en klegg som biter den søvnige hesten Athen for å få den til å våkne. Han vandra som sagt rundt i byene og fikk en god del tilhengere, også blant ungdommen. Samtidig var det mye uro og krig i Athen mens han levde. Ifølge Horisonter 8, var det flere mektige grekere som mente at Sokrates og hans tilhengere var en trussel for staten. Dermed anmeldte de han for å "forderve ungdommen".