tirsdag 1. mars 2016

384 f. Kr.

Akkurat som læreren sin var Aristoteles en av verdens mest innflytelsesrike filosofer. Hans filosofi var utrolig allsidig og fikk stor betydning for ettertiden.


Aristoteles hadde mange filosofiske tanker om ulike temaer. Akkurat som Platon tilhører Aristoteles den klassiske filosofiepoken og tok opp lignende temaer som Platon. Men de var ganske så uenige…

Aristoteles mente at Platons «idelære», om at virkeligheten er delt i to, ikke kunne stemme. Aristoteles var sikker på at den eneste verden er den vi kan sanse og at tingene i verden ikke hadde en annen eksistens enn på jorda. Dermed kan vi si at Aristoteles var mer empirisk orientert (altså mer erfaringsorientert) enn Platon.

Samtidig var Aristoteles også opptatt av språk og begreper. Han definerte begrep som «substans», «kategori» og «abstrakt», som den dag i dag er en fast del av vitenskapsspråket. Mange av disse begrepene som Aristoteles definerte, ligger i bunn for teoretisk vitenskap som fysikk, biologi og meteorologi. Videre kjenner vi også til flere uttrykk som vi bruker i hverdagen som faktisk går tilbake til Aristoteles. Blant annet uttrykket «sunn menneskeforstand» (common sens) skal Aristoteles ha brukt i sin etikk.

Og ikke minst hadde Aristoteles filosofiske tanker som omhandla naturen og prinsippene som for verden til å fungere.  Hans kjente sitat «Alle ting streber etter å virkeliggjøre seg selv», beskriver hvordan ting utvikler seg fra mulighet til virkelighet. Dette kalles for formålstenking og prega menneskenes forståelse av naturen fram til 1500-1600tallet.

(Kilde: http://www.danielaszasz.com/die-geschichte-des-schmetterlings/  - Hvordan en sommerfugl virkeliggjør seg selv)

Utover hans naturvitenskapelige filosofi, var Aristoteles opptatt av å integrere religiøse tanker i sin filosofi. Dette har ført til at hans posisjon som filosof står sterkt i de store verdensreligionene.

Konkluderende kan vi si at Aristoteles filosofiske tanker var svært allsidige og at han filosoferte om mange forskjellige temaer. Han var opptatt av fornuft og logikk, men mente at til bunn for disse lå sanseerfaringene. Han jobba med begrepsforklaringer og definisjoner, og vi bruker fremdeles en del av hans uttrykk i dag. Og Aristoteles var en av de viktigste filosofene innenfor naturvitenskap – såpass viktig at snl hevder at han er grunnleggeren til biologien!

Kilder:
Fines Aronsen m. fl (2008) – Eksistens – Religion, Etikk, Livssyn, Filosofi – Gyldendal Norsk Forlag
Dombrowski m.fl. (2010) – 4000 Menschen, die Geschichte schrieben – Sie prägten unsere Welt - ADAC

13 kommentarer:

  1. Godt skrevet om Aristoteles. Kommentaren din kan du godt uttdype!

    SvarSlett
  2. På bloggen min skreiv jeg et innlegg om Aristoteles og forholdet til sjelen på en måte. Jeg syns det er interessant å fundere over hva som gjør oss mennesker til mennesker. Tror du alt levende har en sjel, og at når kroppen vår dør så forsvinner sjelen en annen vei? Eller hva tror du?

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kult at du også blogger om Aristoteles! Ja, det syns jeg også er et spennende tema. Jeg tror at alt levende har en sjel, både dyr og mennesker. Forskjellen mellom mennesker og dyr tror jeg er at vi kan tenke logisk og at vi kan kommunisere på en svært presis måte. Hva som skjer med sjela når man dør, tørr jeg ikke å si... Det er vanskelig å svare på! Tror du at den bare forsvinner eller at den for eksempel går inn i noen som akkurat blir født?

      Slett
    2. Man vet jo ikke hva som skjer, men jeg liker å tro at man ikke forsvinner når man dør. At man enten kommer til en fint sted slik som himmelen i kristendommen eller at som du skreiv sjelen går videre til en annen kropp. Men om det siste er sant, så vil det jo bli nødt å oppstå nye sjeler? For verden blir jo stadig fullere av mennesker. Det er mye å filosofere over, men akkurat det med sjelen, det liker jeg å tenke over.

      Slett
    3. Ja, så stilig tanke at det oppstår nye sjeler! Det har jeg faktisk ikke tenkt på... Men det må det jo nesten, for som du sier så blir vi jo flere og flere på jorda. Men tror du at det kun er menneskesjeler som kan komme til mennesker eller tror du at sjelene våre kan bytte på "kroppen" de lever i. Altså at for eksempel sjela mi går over til en kylling når jeg dør?

      Slett
  3. Mye bra informasjon, Kim! Du nevner at siden Aristoteles var stor i verdensreligionene siden han tok med religiøse tanker i sin filosofi. Det jeg tenker på da, er hvorfor han ble en så stor filosof? Siden jeg mener at religion og filosof er helt forskjellig, og skal ikke blandes. Og jeg tenker dermed at folk begynte å tvile på Aristoteles som filosof, siden han blandet inn religion. Men det tyder vel på at hans naturvitenskapelig filosofi, gikk overfor at han tok inn religiøse tanker.Hva tenker du om det?

    Jeg synes at det var spennende at du tok med uttrykk som vi enda bruker i det daglige, men jeg lurer om du vet om flere slike uttrykk? Og hvorfor tror du at de brukes i dag?

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Line!
      Ja, dette er noe jeg har lest om i boka "4000 Menschen die Geschichte schrieben". Jeg er helt enig med deg at religion og filosofi er veldig forskjellig, ettersom at religion bygger på tro, mens filosofi handler om å etterspør alt. Jeg tror heller ikke at Aristoteles blanda religion og filosofi, for da hadde han nok som du sier ikke vært helt ti lå stole på. Jeg tror at han lot religiøse tanker være religiøse og at hans filosofi dreide seg mest om naturvitenskapen. Med at han integrerte religiøse tanker i sin filosofi mener jeg at han ikke så bort ifra at det kunne finnes noe overnaturlig som menneskene ikke kunne få tak på og at han var åpen for at religiøse tanker systematisk skulle læres bort til ungdommen. Jeg tror at han var smart nok til å kunne skille mellom religion og filosofi, men at dette var veldig populært blant verdensreligionene fordi han ikke var imot at også religiøse tanker skulle læres bort.

      Jeg syns også det var veldig spennende med disse uttrykka. Ja, jeg fant mange flere som blant annet å "gjøre rent bord" som skal stamme fra Aristoteles beskrivelse av bevisstheten - ifølge han er bevisstheten fra starten av et ubeskrevet blad/ en ubeskrevet tavle. Om du vil se på flere eksempler kan du gå inn på https://snl.no/Aristoteles.
      Jeg tror at mange av disse uttrykka fortsatt brukes idag, først og fremst fordi de er såpass integrert i ordforrådet våres og at det bare er uttrykk som menneskene har vendt seg til å bruke. Jeg tror faktisk at det er mange som ikke vet hvor disse uttrykkene kommer fra og at mange heller ikke vet hva det egentlig betyr. Man bare bruker det. Kanskje menneskene idag burde være litt mer filosofiske og faktisk tenke litt over hva som egentlig er meninga med en slik setning. Hva tenker du?

      Slett
  4. Jeg er enig med deg at vi mennesker nok burde være mer filosofiske enn det vi er. For kanskje tar vi ofte ting litt for gitt, istedenfor å tenke over hvorfor det er slik det er. For jeg tenker at siden mange av de kjente sitatene har like stor betydning i dag som for mange hundre år siden, så burde vi vite hva den egentlige meningen bak de er. Og om de forklarer eller brukes om noe helt annet i dag, enn den gang. I tillegg tenker jeg at det kan være at mange av gamle kjente sitater brukes feil, pga. slik som du sa at man ikke alltid ved hva de egentlig betyr.

    SvarSlett
  5. Bra skrevet Kim. Veldig interessant informasjon. Hva tror du Planton mente med at virkeligheten var delt i to?
    Og hva er dine tanker rundt dette sitatet «Alle ting streber etter å virkeliggjøre seg selv»? Synes det var et veldig spennende sitat.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Amanda! Platon hevder som sagt at virkeligheten er delt i to. Han mente at det finnes en annen virkelighet, som selv om den ikke kan sanses, er mer fundamental enn den vi kan sanse. Slik kommer han fram til at den andre virkeligheten er den "ekte".
      Platon mente at den virkeligheten vi lever i, med menneskene, tinga og dyra rundt oss, som vi kjenner er den "ikke-virkelige" virkeligheten. Han mente at det måtte fins enda en virkelighet der vi finner "paraplybegrepa" - eller den rene formen av de tingene (altså begrepet menneske, tre eller hest). For siden vi vet at et menneske er et menneske, må det eksistere i en annen, ikke-materiell verden. Jeg håper at det svarer på spørsmålet ditt!

      Sitatet til Aristoteles som du spør om syns jeg også er veldig spennende! Og jeg føler at det er noe sant i det også.Aristoteles mener at alt som forandrer seg, virkeliggjør sine potensialer for å bli det de er bestemt for å være. Jeg skjønner dette også når det er snakk om at en mark skal bli sommerfugl eller at et barn skal bli et voksent menneske. Men hva med mennesker som begynner å bli gamle og syke? Vil det si at meninga med livet deres er å bli syk? Jeg tror at vi heller ikke kan se på det på denne måten, men at vi kanskje må si at "veien er målet!". Altså at utviklinga som et menneske gjennomgår i løp av livet er det som utgjør at man er menneske!

      Slett
  6. Her er praten godt i gang! Noe av den handler om at moderne mennesker ikke er så filosofiske. Er vi blitt dummere? Er vi blitt mindre opptatt av de dype tankene? Er det kanskje ikke så viktig for oss mennesker å tenke eksistensiell tanker? Hva er grunnen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror at dette kan henge sammen med at vi lever i et velfungerende samfunn der vi har fungerende politiske systemer som mesteparten av befolkninga er fornøyd med. Samtidig tror jeg at menneskene ikke har behov for å filosofere like mye lenger, ettersom at vi hver dag konfronteres med massevis av informasjoner gjennom sosiale medier, jobb, skole osv. Ofte kan informasjonene komme fra upålitelige kilder og jeg tror at mange har nok med å sortere alle disse tankene. Jeg tror heller ikke at vi har blitt dummere, men at vi lever i en verden der "alt" er oppfunnet og "alt" er etterforska. Det fins forklaringer og løsninger på alt og det er bare å google det man lurer på i steden for å sette seg ned og tenke selv. Men kanskje vi burde gå tilbake til å filosofere litt mer over tilværelsen vår? For verden vår er ikke like perfekt som vi tror den er. Hva med forurensing av natur og dyreliv? Er det rett at vi mennesker er ansvarlig for å utrydde uskyldige dyrearter? Ødelegger vi planeten vår med all den industrien og klimagassene som vi slipper ut i uendelige mengder hver dag? Jeg mener at vi alle burde filosofere litt over slike spørsmål, men kanskje vi har glømt hvordan man filosoferer?

      Slett
  7. Ditt innlegg Kim, er veldig rba, og som du ser får du mange kommentarer på det. Det er et sikkert tegn på at du har truffet en nerve mange er opptatt av! Bra.

    SvarSlett