Etter opplysningstida var den europeiske filosofihistorien
prega av flere store filosofer. Vi skal se nærmere på noen av dem.
Immanuel Kant kalles også for filosofenes Kopernikus. Han er
spesielt kjent for hans verk som omhandler rasjonalisme og empirisme. Kant
mente at ingen av disse teoriene kunne stemme og fant derfor på en helt ny
løsning. Han mente at det eneste vi kan vite om virkeligheten er at den fins og
at det måtte tas utgangspunkt i sanseapparatet og bevissthet for å finne ut av
hvordan vi mennesker oppnår kunnskap. Han kaller verden vi opplever for
fenomenuelle verden. Den andre verden kaller kan for nomenuelle verden, som
ligger til grunn for og forårsaker sanseinntrykkene.
Jeg mener at det var på tide at noen kom på at empirisme og rasjonalisme
ikke kunne være de eneste rette teoriene. Måten han tar utgangspunkt i at vi
ikke må se på virkeligheten for å skjønne bevisstheten, men at bevisstheten gjør
virkeligheten til den den er, liker jeg godt. Det forutsetter at det fins en
virkelighet, men at den oppfattes individuelt av hvert menneske og dens
bevissthet. I mine øyner beviser det at vi alle er individuelle og unike.
Han var uten tvil en stor filosof som snudde de gamle
filosofiske tankene på hodet!
Schwanitz,
Dietrich (2002) – Bildung – Alles, was man wissen muss – Goldmann
Bra innlegg, Kim!
SvarSlettEg liker at du har skrive om at røynda blir oppfatta ulikt frå person til person. Ingen menneske er like, og alle har eit eller anna som skil seg ut frå alle andre. Ingen oppfattar ting på akkurat same måte, og det kan ein jo bare sjå på at folk har ulike syn på ulike tema, og kan meine heilt motsatte ting. Til og med smak opplever vi forskjellig. Eg liker og når du skriv at bevisstheita gjer røynda til det den er. Utan bevisstheit hadde vi fått ei veldig uklar oppfatning av røynda
Kort og rett på sak om han som erstattet, eller nyanserte epistemologien. Godt fortalt, og jeg liker din kommentar om at det var på tide at noen kom med noe nytt i forhold til empirisme og rasjonalisme.
SvarSlett