onsdag 9. mars 2016

1712 evt.

Under opplysningstida (1600-1800-tallet) endrer samfunnsforholdene seg enormt. Den industrielle revolusjonen starter i England og sprer seg til hele Europa. Dette fører til enorme endringer i livet til menneskene, samtidig som det betyr utrolig kraftig utvikling av industri, handel, kapitalisme og økonomi. Den franske revolusjonen fører samtidig til enorme endringer i det politiske systemet og parlamentarismen begynner å vokse fram i flere land. Det er ikke overraskende at menneskene på denne tida begynte å tenke nytt og annerledes.

Vi vet at mange ikke lenger ville leve etter moralnormene som fram til da hadde preget filosofien. Men det var også motbevegelser som ikke ville gi opp de fundamentale filosofiske holdninger og moralnormer. Jean-Jacques Rousseau var en av dem som ville beholde den tradisjonelle holdningen til filosofi. Dermed kan vi se på han som en dirkete motpol til Locke.


Rousseau var motstander av urbanisering, bykultur og sosialisering og mente at menneskene fjerna seg for mye fra naturen. Herfra stammer hans kjente sitat
-          
-   «tilbake til naturen»


Han mente at det ideelle liv var å leve som naturmenneske. Høres det kjent ut for dere som har lest Doppler av Erlend Loe? Jeg tror de tar opp det samme tema.

Rousseau tok i sin filosofi bevisst avstand fra fornuften og mente at menneskene skulle la seg styre av følelser og empati. Han hadde også veldig interessante tanker angående politikk og styreformer, som stort sett bygde på egalitarianisme – likhet.

Rousseau er samtidig veldig kjent for hans pedagogiske tanker om barneoppdragelse. Han mener at menneskenes moral og evne til å erkjenne og utøve moralske handlinger utvikles i «den andre barndommen», som etter hans mening er ungdomsalderen. Rousseau gir språket en sentral rolle i denne prosessen.

Konkluderende kan vi si at Rousseau hadde filosofiske tanker innenfor mange områder. Han var opptatt av samfunnsutviklingene og mente at de ikke var like positive som mange andre mente. Jeg tror at han fikk en del motstand fordi han ville holde seg til det gamle, når hele Europa egentlig var på vei til å utvikle seg. Samtidig tror jeg at det var mange som likte filosofien hans om at politikken skulle bli styrt av allmennvilje (ikke flertallet!), men at det likevel skulle være én leder med all makt. Dette syns jeg høres litt for optimistisk ut. Jeg tror ikke at et system kunne ha fungert på denne måten. Det er alltid mennesker som streber etter mer makt, som vi kan se i samfunnsutviklingene framover.
Hans pedagogiske tanker derimot, om at barn skal oppdras gjennom indirekte autoritet syns jeg høres veldig bra ut. Likevel spørs det hvor gjennomførbart en slik pedagogikk er. Men jeg sier meg enig i at språket spiller en sentral rolle når det gjelder utvikling av moral.  

Kilder:

1 kommentar:

  1. Hvis det er noe du skårer høyt på i dine innlegg Kim, så er det at du kommer med sammenlikninger med noe annet som vi kan forholde oss til. Et bilde sier mer enn 1000 ord, og en sammenlikning kan forklare en hel del den og uten at det brukes 1000-vis av ord til å forklare noe. Du bruker en del fremmedord, men så lenge du forklarer de underveis, er det helt i orden!
    Du kommer og med dine meninger om Rousseaus tanker om styreform. Jeg er enig med deg så langt. Kan hende den godeste Jean-Jacques kunne utdypet dette for oss en gang!

    SvarSlett